I denne samlingen er det lagt opp til felles refleksjon i to omganger: Først etter at dere har sett intervjuet med Veiteberg (og Nordhaug), og lest introduksjonsartikkelen. Dernest er det lagt opp til aktivitet omkring noen oppgaver, og her fordypningsteksten trekkes inn.  

I. Etter intervjuet og introduksjonskapitlet

Summegrupper (2-3 stykker sammen i 5-6 min)

Spørsmål: Hva skjer i en vanlig gudstjeneste hos dere som synliggjør relasjonen til skaperverket, eller som har med miljø og klima å gjøre? Stikkord summeres opp og skrives på tavle/flippover.

Spørsmål til samtale i plenum (hvis færre enn 10) eller i smågrupper  

Hvilken sammenheng ser dere mellom refleksjonene i intervju og introduksjonsartikkelen, den gudstjenesten dere kjenner og de punktene dere har skrevet opp på tavlen?

Mange mennesker kjenner på angst og frykt for fremtiden når det gjelder miljø- og klimakonsekvenser. Legger gudstjenesten vekt på å gi mennesker dårlig samvittighet eller formidler gudstjenesten også håp – og i så fall, på hvilken måte?

"Å håpe forandrer livet", sier Olav Fykse Tveit. På hvilken måte inspirerer gudstjenesten til å skape endring i forhold til egne valg og til å påvirke ledere og politikere til å treffe valg som gagner skaperverket?

Kan kjerneverdiene i den nye gudstjenestereformen for Den norske kirke, fleksibilitet, involvering og stedegengjøring, bidra til et gudstjenesteliv hvor alle de tre grunnleggende relasjonene er til stede, og hvor relasjonen til "min neste" på en naturlig måte inkluderer de utfordringer vi står overfor med hensyn til klima, miljø og skaperverk? Hvordan?

Drøft spørsmålet som Øystein Bjørdal stiller: Hva må til for at liturgien skal bli enda mer eksistensiell, fylt av frelse og redning for mennesker og fylt av skaperlivets drama og håp?"

II. Fordypende refleksjon og aktivitet

Refleksjon over fordypninsteksten

Den som har lest Bjørdals kapittel i sin helhet presenterer dette. Dersom dere har tid: Diskutér hovedpoengene i teksten.

Oppgaver i grupper

Kirkemøtet 2005 vedtok å innføre en årlig "Skaperverkets dag" med gudstjeneste i norske menigheter for å rette fokus mot denne relasjon. Men det er ønskelig å tenke skaperverk/klima/miljø inn i enhver gudstjeneste. Hva vil det i tilfelle bety for valg av bønner, salmer, tekster, sakramentsforvaltning mv.? Gå igjennom gudstjenestens forskjellige elementer:

• Salmer
• Kyrie
• Gloria
• Tekst/preken
• Bønner (samlingsbønn, kollektbønn, forbønn)
• Dåp
• Nattverd
• Velsignelse og utsendelse

Velg (f.eks to og to) å jobbe med et av leddene med henblikk på skaperverk/klima/miljø-dimensjon.Presenteres i plenum sist på samlingen. (Se eksempel på ny nattverdbønn og temaområder for gudstjenestens forbønn i artikkelen Ressurser.)