|
På mange måter gjenspeiler kirkens bevissthet på miljø- og fordelingsspørsmål bevisstheten og debatten i samfunnet. Likevel har Kirken ofte vært tidlig ute med å ta opp slike spørsmål. Her nevnes bare noen store milepæler i saken, i tillegg kommer en rekke lokale og regionale initiativ og tiltak.
En noe mer utførlig beskrivelse av denne historien er beskrevet av Hans-Jürgen Schorre i artikkelen Fordypning 2: "Kirkens arbeid 1969-2008". Allerede Bispemøtet 1969 vedtok en uttalelse under overskrift "Forurensing av natur og folkeliv". 1962 hadde den amerikanske biolog og forfatteren Rachel Carlson utgitt boken "Silent Spring" som av mange blir ansett som en viktig brikke i starten av den globale miljøbevisstheten. Kirkenes Verdensråd programfestet arbeidet med "Justice, peace and integrity of creation" allerede i 1983 i Vancouver, dette var fire år før Brundtland-kommisjonen la fram rapporten Vår felles framtid for FN. Selve begrepet sustainable development ble brukt/etablert for første gang i dette kirkelige arbeid. På bakgrunn av dette behandlet Kirkemøtet 1989 uttalelsen "Vern om livet". I 1992 ble utredningen "Forbrukersamfunnet som etisk utfordring" lagt fram for Bispemøtet. Bispemøtet vedtok en lengre uttalelse om emnet, og både utredningen og uttalelsen vakte oppsikt i så vel kirke, som det politiske miljø og i arbeidslivet. Kirkemøtet 1996 behandlet saken under betegnelsen "Forbruk og rettferd" og formulerte resultatet som en liturgisk hilsen i brevform. Vedtaket ble sendt av Kirkerådet til alle menigheter og utfordrer alle nivåer i kirken til engasjement. Vedtaket i 1996 regner opp ni områder for konkret handling for årene fremover og er på mange måter oppstarten til et omfattende arbeid sentralt, på bispedømmenivå og i mange menigheter. Kirkemøtet 2001 behandlet på nytt sakskomplekset på bakgrunn av en omfattende evaluering av arbeidet så langt. I vedtaket fra Kirkemøtet 2001 ble det sagt at …Visjonen må være å gjøre kirken til verdens største miljøbevegelse. 2002 mottok den ortodokse Patriark Bartolomeus Sofie-prisen i Oslo for sitt langvarige engasjement for verdens hav. Kirkemøtet 2003 behandlet miljøtemaet under overskriften "Vern om havet" med fokus på forvaltningen av våre nordlige havområder, fiskeriforvaltningen, oppdrettsnæringen og oljeutvinningen. Her vedtok Kirkemøtet bl.a. å innføre feiringen av "Skaperverkets dag". Bakgrunn var "Nordsjøseilasen", en firedagers seilas og seminarrekke juni 2003. Her samlet Den norske kirke over 60 representanter fra politikk og forvaltning, forskning, miljøvern og næringsliv i Norge, sammen med representanter for kirker fra åtte land rundt Nordsjøen til en pilgrimsreise på Nordsjøen i forkant av KEKs (Konferansen av europeiske kirker) generalforsamling i Trondheim. En slutterklæring fra denne reisen ble undertegnet etter at man hadde passert Geirangerfjorden: "The Geiranger-declaration on responsible stewardship". Hans Jürgen Schorre Kirkemøtet 2007 hadde fokus på miljø- og klimautfordringene og sto under overskriften «Himmelens og jordens Skaper». I saken "Truet liv-troens svar" utfordrer Kirkemøtet regjering og Storting til å inngå en tverrpolitisk allianse for å vedta et omfattende og ambisiøst klimaforlik. Og det mener Kirkemøtet må føre til kraftige kutt i Norges klimagassutslipp og at landet aktivt bidrar til global bærekraftig bruk av jordas ressurser. Kirkemøtet sier at Norge har et spesielt ansvar som petroleumsprodusent og forvalter av enorme inntekter av denne produksjonen. Kirkemøtet vil umiddelbart ha iverksatt en bærekraftsreform for miljøet fram mot reformasjonsjubileet i 2017. Dyptgripende endringer skal gjennomføres og reformen skal berøre all kirkelig virksomhet, og Kirkerådet ble bedt om å utarbeide en milepælplan som beskriver hvordan dette skal gjøres. Kirkemøtet 2008 behandlet den bestilte milepælplanen. Det ble vedtatt at satsingen fremover skal gjennomføres i rammen av et stort økumenisk samarbeidsprosjekt under overskrift "Skaperverk og bærekraft. Et felles kirkelig tiår for endring i kirke og samfunn". Hovedsamarbeidspartnere i dette blir Norges Kristne råd og Kirkens Nødhjelp. Gjennom dette samarbeidet vil Den norske kirke blant annet "skape håp og fremtidstro med ord og handling". Kirkemøtet sluttet seg også enstemmig til uttalelsen "En rettferdig klimaavtale" som blant annet ber regjeringen jobbe for et overordnet reduksjonsmål når det gjelder klimagassutslipp i forbindelse med FNs klimaforhandlinger. |
