I denne samlingen er det først lagt opp til en kortere, felles samtale omkring intro-artikkelen. Deretter et mer omfattende, kreativt gruppearbeid knyttet til "økologisk-homiletiske perspektiver" på de tre store kristne høytidene.

I. Fra intervjuet og introduksjonsartikkelen

Var det noe av det som ble sagt i intervjuet med Halvor Nordhaug og Kari Veiteberg som dere ønsker å kommentere? Hva da?

Er dere enige med introduksjonsartikkelen i at teologisk arbeid må være åpent for økologiske perspektiver? Hvorfor/hvorfor ikke? Er det noe som bør nyanseres? Er det noen grenser for en slik integrasjon - hva består disse i tilfelle i?

Kjenner dere dere igjen i de fire punktene som ble nevnt mot slutten av introduksjonsteksten? På hvilken måte har tradisjonelle, vestlige/kristne holdninger til forholdet mellom skaperverk og menneske vært med å prege din egen forkynnelse? Har du selv vært i utvikling på dette området i din teologiske refleksjon og i din forkynnelse? 

II. Kreativt prekenarbeid

Felles intro for alle de tre gruppene 

En ting er å holde temagudstjenester og prekener som handler spesielt om miljøutfordringen, bærekraftig utvikling og global rettferd. En større - og mer interessant - utfordring er å la økologiske perspektiver prege all gudstjenestefeiring, forkynnelse og annet teologisk arbeid.

Det følgende arbeidet ønsker å ta tak i denne sist nevnte utfordringen. Vi tar utgangspunkt i tre prekensituasjoner der det neppe er aktuelt med egne temagudstjenester eller tematiske prekener om klimakrise eller globalisering. Kan det likevel hende at en økt økologisk bevissthet kan gi spennende perspektiver, og kanskje "åpne opp" velkjente prekentekster og kirkeårsdager?

Det er (selvsagt) ikke meningen at en skal skrive ut en ferdig preken på denne tiden; derimot er det fint om dere kan enes om en eller flere skisser. Vi oppfordrer til en kreativ samtale omkring hvilke motiver og temaer, mulige illustrasjoner, mulig oppbygning, start og slutt som kan være aktuelle i en preken.

Hvorvidt skissen(e) skrives ned på ark som prosatekst, som punkter, som tankekart eller bare som muntlig overlevering blir opp til hver enkelt gruppe. Men det bør gis en såpass konkret form at den kan presenteres i plenum etterpå.

Den som er ansvarlig for samlingen bør ha en "plan" for hvordan de ulike bidragene presenteres og drøftes når gruppene har jobbet ferdig.

Gruppe 1: God, økologisk jul!

Det kan hende at dere er klare til å gå løs på oppgaven med en gang. Dersom dere ønsker noen flere innspill kan dere lese de to følgende punktene sammen. Den ansvarlige i gruppa kan også presentere fordypningsteksten.  

a. Utgangspunkt i tekstene:

Selv om juleevangeliet hos Lukas er knapt og konsist, formidler det en sammenheng mellom Guds frelsende gjerninger og hele skaperverket. Mange av legendene som er spunnet over Lukasteksten forsterker disse motivene.

Maria og Josef portretteres på et esel når de drar opp mot Betlehem, stallen er ofte full av dyr og Jesus legges i en krybbe. Ute på marken er gjeterne med sine sauer, og langt borte i øst ser vismennene en ekstraordinær stjerne. Vi får en følelse av at når det ikke er rom for den hellige familie i herbergene, er det på mange måter naturen, det av mennesker ubebodde, som tar imot dem.

b. Utgangspunkt i teologisk motiv: Inkarnasjonen  

Utgangspunkt i inkarnasjonstanken: Les og diskuter johannesprologen i lys av økologiske innsikter.

Gruppe 2: God, økologisk påske!

a. Utgangspunkt i tekstene:

Ta f.eks. utgangspunkt i Matteus 26,26-29 eller 27,45-56.

b. Utgangspunkt i teologisk motiv: Frelse

Pasjons- og påsketekstene inneholder et vell av teologiske motiver, ikke minst knyttet til nattverd, forsoning, korsdød og oppstandelse. Men også temaer som svik, Guds fravær, feighet og heltemot, grenseløs kjærlighet, trøtthet osv. Det kan være lurt å ikke spre seg for mye, men velge ut ett motiv og se det fra et økologisk perspektiv. Kanskje "frelse" kan være et spennende utgangspunkt?

3. God, økologisk pinse!

a. Utgangspunkt i tekstene

Beretningen om selve pinseunderet avgrenser seg til Apostlenes gjerninger kapittel 2. Samtidig finner en en lang rekke tekster som omhandler Åndens komme, ikke minst i Johannes kapitlene 14ff.

b. Utgangspunkt i teologisk motiv: Språkunder - Den Hellige Ånd

Pinsen er dels en "speilvending" av den babelske forvirring, og berører dermed temaer knyttet til fellesskap/splittelse, globalt og lokalt osv.

Pinsen er også Den Hellige Ånds fest, og Åndens rolle som fellesskapsbygger, livgiver og fullender bør kunne leses i et økologisk perspektiv.